Nils Slaatto

Nils Slaatto (22 juni 1922 – 16 mars 2001) var i mer enn to tiår en av Norges mest markante og innflytelsesrike arkitekter, og gjorde et sterkt og særpreget inntrykk på norsk arkitektur.

Nils Slaatto ble født i vintersportsbyen Lillehammer i 1923. Hans far Oddmund Eindride Slaatto, var en funksjonalistisk arkitekt i Oslo i årene mellom to verdenskriger. Hans mor, Anine Wollebæk, kom fra Lillehammer og var også en arkitekt, men som aldri praktiserte.

I etterkrigstiden bidro Slaatto i gjenoppbyggingen av Nord-Norge, som distriktets arkitekt i Vadsø og Tana fra 1948 til 1950.

Etter hvert flyttet Slaatto til Oslo, hvor han ble gjenforent med en ungdomskompis fra Lillehammer, Kjell Lund. I 1957 ble disse to invitert til å delta i en begrenset konkurranse for en utvidelse av Akershus fylke sin landbruksskole på Ås. I 1958, etter å ha vunnet konkurransen, startet de opp arkitektfirmaet “Kjell Lund og Nils Slaatto”, et samarbeid som varte i tre tiår. I 1988 skiftet selskapet navn til Lund & Slaatto Arkitekter AS. Kjell Lund forble en arkitekt / partner av Lund & Slaatto Arkitekter AS frem til høsten 2002.

Chateau Neuf

Chateau Neuf ble innviet i 1973, og er tilholdssted for Det Norske Studentersamfunn på Majorstua. Bygningen utgjør i plan et strengt kvadrat, med storsalen som en forskutt sirkel. Byggets kvadratiske geometri, er konsekvent gjennomført på alle nivåer, helt ned til teglflisenes format. Chateu Neuf utgjør et kraftfullt og særdeles ærlig byggverk,  og anses som et prakteksempel på byggestilen brutalisme. Den plasstøpte primærkonstruksjonen i betong definerer både det eksteriøre volumet, og alle dets innvendige rom. Alle tekniske føringer er synlige, og inngår som en del av byggets arkitektonske uttrykk.

Asker Rådhus

Asker Rådhus ble bygger i strukturalistisk stil og ble innviet våren 1964. Bygget ligger som et skulpturalt formet bygningsanlegg på åskammen ovenfor Asker Sentrum. Bygningen er oppdelt i syv etasjer, bestående av kontorer, en representasjons-/ møteromsfløy og en sydgående fløy for større kommunale etater. Rådhuset er beskrevet som et av de viktigste byggene i Norge fra 1960-tallet. Det har et senmodernistisk preg og en rustikk norsk holdning i farger og materialer. Det er et usedvanlig konsekvent byggverk. Bygget ble tildelt prisen Betongtavlen i 1964, på grunn av sitt homogent utformede, plasstøpte betongbygg, hvor både utvendige som innvendige flater fremtrer i mørk betong, dels meislet, dels prikkhamret.

Eidsvåg kirke

Eidsvåg kirke er et klassisk symbol på brutalistiske kirkearkitekturen, og det kvadratiske betongbygget ble ferdigstilt i 1981. Kirkerommet består av et horisontalt tak – som fungerer som en baladakin over menigheten – understøttet av tolv solide søyler. På alle sidene er rommet omgitt av en høy mur med vertikale slisser i hjørnene, og med lys i rommet mellom vegg og taket. Kirkerommets åpenhet reflekterer intensjonen om å kunne klare å skape en friere ramme for de kirkelige handlingene. Fra utsiden fremtrer anlegget samlende, dog litt skjult i den parkmessige tomten i Eidsvåg.

Bergen jernbanestasjon

Slaatto & Lund er også arkitektene bak den nye fløyen på Bergen jernbanestasjon, og utgjør en forlengelse av vestfløyen til den opprinnelige stasjonsbygningen som ble åpnet allerede i 1913. Den nye fløyen har blitt tilpasset den tidligere stasjonsbygningen både i volum og høyde. Samtidig er det benyttet materialer som representerer noe nytt; i form av den store glassfasaden, og en sammenheng til opprinnelige gamle byggets mer rustikke karakter – ved å benytte skjellstruktur i skifertaket.

Slaatto & Lund står for øvrig også bak Zander kontrobygg på østsiden av Bergen stasjon, hvor prosjektet inngikk i en fortetting rundt Bergen stasjon for å styrke området som kollektivknutepunkt.

Stavanger kulturhus

Kulturhuset i Stavanger, bedre kjent som Sølvberget i byen, stod ferdig i 1987 i hjertet av byen. Byggets  geometriske grunnstruktur baserer seg på kvadratet og åttekanten, for å passe inn i den gamle bystrukturen med smale gatesmug, hvor alt er småskala og med irregulariteter hvor enn du snur deg. Bygget består av betong, glass, aluminium og travertin som skal binde det sammen med den eldre bebyggelsens hvite panelarkitektur. Kulturhuset er bygd med en gjennomgående, glassoverdekket hovedgate, som gir lys inn i det dype kvartalet.