Arkitektur i Norge

Arkitekturen i Norge har utviklet seg som følge av endrede økonomiske forhold, teknologiske fremskritt, demografiske svingninger og kulturelle skift. Mens eksterne arkitektoniske påvirkninger er tydelig i mye av norsk arkitektur, har de ofte blitt tilpasset norske klimatiske forhold, inkludert harde vintre, sterk vind og i kystnære områder med sjøsprøyt og salt.

Norges arkitektoniske trender må også sees opp mot parallelle politiske og samfunnsmessige endringer i Norge gjennom århundrene. Før vikingtiden, utviklet trekonstruksjoner seg til sofistikert håndverk som tydelig kom frem i den elegante og effektive byggingen av vikingskipene. Etter at kristendommen kom til landet, dukket det opp romansk arkitektur i katedraler og kirker, med karakteristiske spisse buer, tønnehvelv og kors med krucifix; i stor grad som følge av religiøs påvirkning fra England.

I middelalderen dikterte geografien en spredt økonomi og befolkning. Som et resultat, forble den tradisjonelle norske gårdskulturen sterk, og Norge skilte seg fra de fleste europeiske land gjennom å aldri vedta føydalismen. Dette, kombinert med god tilgjengelighet på tre som byggemateriale, sørget for at relativt få eksempler av barokk, renessanse og rokokko byggeskikk som ble bygget av de herskende klasser andre steder i Europa, ble bygget i Norge.

I stedet medførte disse faktorene særegne tradisjoner innen norsk byggeskikk, som har blitt bevart i eksisterende anlegg hos de mange norske friluftsmuseene som i dag viser bygninger fra middelalderen frem til det 19. århundre. Fremtredende eksempler inkluderer Norsk Folkemuseum i Oslo og Maihaugen i Lillehammer, samt bevarte bygninger som fortsatt er i bruk den dag i dag, for eksempel på gårder i Heimdal.

I det 20. århundre har norsk arkitektur vært preget av sin tilknytning til norsk sosialpolitikk på den ene siden og innovasjon på den andre. Norske arkitekter har blitt anerkjent for sitt arbeid, både i Norge – der arkitekturen har vært ansett som et uttrykk for sosial politikk, og utenfor Norge, i flere innovative prosjekter.

I de senere årene har det vært en flagget en offentlig bekymring fra både arkitekter og utdanningsinstitusjoner for manglende helhetlig satsning på arkitektur i Norge. De er spesielt bekymret for fjerning av wildcard-ordningen, som sikrer unge studenter muligheter innen faget.

Innhold på websiden

På denne websiden har vi samlet sammen et utvalg av fremstående norske arkitekter, som Kjetil Trædal Thorsen, Niels Torp og Nils Slaato. Vi presenterer forskjellige arkitektoniske bygninger som har satt Norge på kartet i moderne tid, eksempelvis Operaen i Bjørvika og Juvet landskapshotell i Valldal, som vi anser som to signalbygg for norsk arkitektur. I tillegg kan dere lese mer om fremtidige arkitektoniske prosjekter som vil sette sitt preg på utviklingen de nærmeste årene, blant annet det nye Deichmanske hovedbibliotek og det nye Munchmuseet i Oslo.

Vi har også sett litt nærmere på prosjekter som er omfavnet av Future Built Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. De har som mål er å få frem 50 forbildeprosjekter som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Samtidig skal prosjektene ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter.

Prosjektene vi foreløpig har valgt å se nærmere på er Kistefossen barnehage i Heggedal og Holmen svømmehall på Holmenskjæret, men vi vil legge ut flere prosjekter fortløpende.